I will tell you a story if you die, I will tell you a story and keep you alive. Femti-en dager igjen av uvitenhet og beslutninger. Den femtene april er søknadsfristen for videre utdanning. Etter et halvt år i New York lengter jeg tilbake til storbyen og hvor alt er mulig. 
Jeg vil ha en plan, jeg vil ikke gå gjennom livet med uvitenhet om hva jeg skal gjøre framover og hvordan jeg skal leve. Det skremmer meg. Når det gjelder utdanning vil jeg ikke være spontan, jeg vil gjerne bli raskest mulig ferdig og ha alt klart. Onkel Bertil, professor ved Norges Handel Høyskole forteller at jeg fortsatt har et par år hvor jeg kan finne ut hva jeg vil og gjerne reise ut i verden. 
Det at jeg har studert i utlandet gjør meg bare enda mer giret etter å komme meg ut igjen i verden. Dette gjør meg selvklart enda mer usikker på hva jeg skal gjøre framover, med tanken på at jeg vil bli raskest mulig ferdig. Familien min forventer at jeg skal studere til høsten. Enkelte mener at jeg ikke skal kaste bort tiden min ved å reise og bruke penger som jeg heller kunne spart til en leilighet, studie eller sertfikatet.
Slik jeg ser det nå er studier på BI det jeg sikter til, Varehandelsledelse, Markedskommunikasjon eller PR og kommunikasjonsledelse. Art direction på Westerdals er også noe jeg kunne studert. Samtidig som disse studiene er i hodet på meg, dukker New York, Kambodsja, København, Cuba, Oslo og London opp. Denne blandingen av studier og utland gjør hodet mitt fullt av ulike tanker. Hva skal jeg gjøre til høsten?